Bloggen til Jonas, Alma og Eirik

28. jul, 2015

Rallarvegen Dag 1

 
Lørdag kveld kl 24 ankommer vi Haugastøl. Jeg svinger inn på den litt bortgjemte rasteplassen som ikke synes fra veien hvis det ikke står biler der, men som allikevel er der. For litt over to uker siden kom jeg gående ned stien på oversiden av den, og tenkte at her skal jeg og Jonas raste en gang. 
Jonas sover som en bjørn, og snorker som en tømmerhogger i setet ved siden av meg. Han gav opp å være våken når vi passerte Gol. Aktivitetsnivået var jevnbyrdig med spenningsnivået for den forestående turen, men tilslutt måtte han gi tapt, for søvnen krevde sitt.
Vi dro oppover på kvelden for å kunne telte og så dra rett ned til togstasjonen på Haugastøl på søndag formiddag. Hadde vært kjipt med en fire timers kjøretur for så å ta tog til Finse før vi så kunne begynne sykkelturen. 
Jeg satt opp telt på rasteplassen og fikk oss ned i posen. Jeg har med begge soveposene mine, som slåes sammen til en stor sovepose. Her ligger vi varme og gode med stor boltreplass. Jonas sin er jeg usikker på om hadde holdt her siden det er rundt 4 grader ute. Om vinteren pleier jeg å legge hans sovepose oppi en voksenpose for at det skal være varmt nok.
 
Søndag morgen våkner jeg kl 0700, Jonas sover enda. Sykkeltoget til Finse går kl 10:43. Det er et tog som har en ekstra baggasjevogn med plass til sykler. Vi får i oss frokost og ordner sekken med utstyret. 
Vi står spente på perrongen når toget ruller inn på stasjonen litt over halv elleve. Jeg er litt småstresset der jeg står med en fireåring med lopper i blodet, 2 sykler, en schäfertispe som også har lopper i blodet, og en sekk som er presset til randen med utstyr, klær og mat. Sekken veier nok glatt 40kg denne gangen, godt at det går mye nedover fra Finse til Haugastøl.
Og takk og lov for at jeg hadde med litt ekstra klær til Jonas.
 
Vi kom oss på toget med alt pikkpakket vårt, husdyr og lopper. Fikk hjelp av ei frøken til å finne plasser til oss og guide Jonas dit mens jeg holdt styr på Alma som hadde fått ferten av de to andre hundene i samme vogn. Vi fikk plassert oss i et par seter, og Alma flater ut på gulvet som om hun ikke hadde gjort annet enn å kjøre tog før. Skjønner at hun gjorde det etter å ha gått fra Oslo til Voss, men nå ble jeg virkelig imponert.
Ved siden av oss sitter det tre jenter fra Kina. De tar umiddelbart opp kameraene sine og begynner å knipse bilder av Alma, det nærmest ryker av dem så ivrig som de blir. Jonas gjør store øyne og forteller meg at de tar bilder av Alma. Jeg kan ikke annet enn å le, og bekrefter at han har observert riktig. 
Konduktøren blir så imponert at fireåringen skal sykle Rallarvegen at hun kun tar betalt for meg og bikkja. Jonas og de to syklene lar hun være å ta betalt for. Istedenfor å betale 299.- betalte jeg 111,- kr. Jeg hyller NSB og snille konduktører.
 
På Finse kommer vi oss av, og møter med en gang han som jeg snakket med på turen min som hadde gått Norge på langs på 67 dager. Vi stopper og snakker litt med han om hva vi nå skulle begi oss ut på. Mens vi står der kommer dama i caféen på toget ut med grillpølse til Alma og en melkesjokolade til Jonas. Det har gått gjetord om oss på toget på den korte turen fra Haugastøl til Finse. Jeg ser Jonas vokser etterhvert som han får mer og mer skryt og godord fra NSB-dama. Når hun går inn på toget igjen må jeg sette opp setet på sykkelen hans fordi han har vokst sånn.
 
Etter å ha vinket til webkameraet på stasjonen så mamma'n til Jonas kunne se han før han startet, hiver vi oss på sykkelen og starter den virkelige turen. Jonas sykler som en Gud. 
Vi stopper og hiver stein i alle de bekker som er, og kaster snøball der det er snø. Det blir endel stopp for å si det sånn, men ellers er det absolutt ingen klaging om at det er tungt å sykle eller masing om vi er fremme snart. Det er en høydeforskjell på 200 meter fra Finse til Haugastøl over 27km. Det går ikke akkurat så sinnsykt nedover, og godt er det, for veien er ganske steinete. I oppoverbakkene går vi av og triller syklene. 
Jeg tror greia med å få "medgjørlige" barn på tur er å la de styre tempoet og pauser. Begynner vi voksne å presse på så stopper det seg fort. Det er jo veien som er opplevelsen. Og opplevelse skal jeg love deg vi fikk idag. 
 
Etter å ha syklet 7km bestemmer Jonas seg for å stoppe for å kaste stein i en bekk. Han stopper på veien akkurat rett over der bekken går, skal gå av sykkelen på høyre side, henger fast dressen i settet og tryner, stuper baklengs kråke og faller en halv meter rett ned i det iskalde vannet. Med hånden på hjertet kan jeg si at gutten var pissblaut.
Han spratt opp og hylte som bare det, med rette. Smeltevannet i bekken holder sikkert ikke mer en noen få grader. Han hadde hjelmen på, og den gjorde nok også at han ikke slo hodet sitt på steinene i bunnen. Takk og lov for det.
Jeg selv må ha sett ut som supermann, for jeg fløy gjennom luften og fisket han opp i løpet av sikkert ikke mer enn 63 hundredeler.
Oppe på land fikk vi på fleecetøy, regntøy og støvler, og han ble varm igjen på et blunk. 
Alle de som syklet forbi oss mens vi sto i veikanten og skiftet fikk fortalt historien av en fireåring med en ny og "litt" spennende opplevelse. Noen stoppet til og med og hørte på guttens elleville historie. Det skal sies at min lille pjokk nok nøyt den oppmerksomheten han fikk akkurat da.
 
Vi syklet 3km til etterpå og slo opp telt på akkurat den plassen jeg slo opp telt når jeg gikk her. Det er en av de fineste teltplassene jeg hadde på turen min. Rett ved vannet, fjell og fin natur, helt flatt, gressunderlag og bare velstand.
Vi lagde middag før vi koste oss med litt digg, kakao og spilte bondegårdslotto og lekte med biler og helikopter som Jonas hadde valgt å ha med i sekken sin.
Ute blåser det som bare det, og dressen til Jonas har faktisk blåst tørr. Inne i teltet henger ullundertøy og sokker til tørk, det er nok tørt i morgen.
 
Etter tannpussen la vi oss i posen og fant frem eventyrboka. "Pannekaka" ble fortalt med stor innlevelse, og navnene som blant annet Gåse Våse og Ande Vande slår aldri feil hos en liten gutt i den verste rimeperioden. Eventyret om de tre bukkene bruse ble også fortalt idag, dog på svensk etter ønske fra overnevnte fireåring. Det ble en blanding av skåne-dialekt og bergensdialekt, til stor fornøyelse hos fireåringen som nå kun går under navnet Mr. Gylte Grisesylte. 
 
En sliten men fornøyd gutt sovnet litt før kl 20, full av nye og spennende opplevelser. Vi ser frem til atter en dag på Rallarvegen imorgen. Og er det noen andre som også sykler her som ser "sladdemerker" i grusen, så er det bare Jonas som har tatt det han kaller en "Rallarbrems"😂 Det har blitt noen av dem idag også..
 
Hilsen far & sønn Grisesylte
 
 
Rallarvegen Dag 2
 
Det bøttet ned i natt, og jeg fryktet at det kom til å bli på med regntøy og en fuktig dag på sykkelen. Vi våknet i 7-tiden, men lå lenge og dro oss. Vi spiste frokost og spilte bondegårdslotto før vi i det hele tatt begynte å tenke på å pakke i sammen for å dra videre. Regnet sluttet litt utpå morraskvisten, og når vi dro videre litt før kl 12 sto solen på himmelen, og teltet var tørt.
 
Vi hadde ikke syklet langt før pjokken skulle kaste steiner. Og DET ble gjort endel ganger idag. Selv de ørsmå søledammene som nærmest hadde tørket ut fikk en stein kastet i seg. Og det var krokodiller i dem alle. 
Når steinen traff vannet måtte jeg gjøre om stemmen min til en krokodillestemme, og rope au au au til stor begeistring fra steinkasteren....hver gang..
 
Jeg merket at han var sliten etter gårsdagen, og vi hadde mange stopp på dagens etappe. Kom det noen forfra måtte vi stoppe, kom det noen bakfra måtte vi stoppe. Men, vi kom oss allikevel et stykke avgårde. Rundt kl 13 fant vi oss en plass og spiste lunsj. Vi satt og koste oss og så på alle de som syklet forbi, og Jonas ropte "hei" til alle sammen. Merkelig når voksne mennesker ser på en og ikke svarer. 
En annen ting jeg la merke til idag var hvor mange som syklet uten hjelm. Jeg var selv for en liten stund siden en av dem, men det er jo helt galemathias. Tryner du så kan du bli ordentlig skadet. Og på Rallarvegen er det ganske steinete mange steder, og lett å tryne. Noen steder idag gikk det også rett ned på siden av veien, og vi gikk av sykkelen og trillet forbi stedet. 
 
Vi får ganske mange kommentarer når vi møter folk, det vil si, Jonas får kommentarer på hvor flink han er. Han er nok den minste jeg har sett sykle på sin egen sykkel her. Jeg ser mange som har barn på en sånn sykkel som sitter bakpå foreldrenes sykkel slik at det blir en tandemsykkel. Jeg har også sett barn i sykkelvogn. Men, det må jeg si altså, har du 3 dager, telt, tålmodighet og fantasi, så er det null problem å dra på denne turen med en fireåring. Forvent ikke for mye, gjør det på barnets premisser, men press også litt på slik at grensene utvides. Bare ikke press så langt at det blir en dårlig opplevelse. 
Sørg for at det blir en god opplevelse. Bli med å kast stein og spill med på alle fantasiene. 
Oppoverdrops er også en lur ting. Ett drops i midten av bakken og ett på toppen (i de verste bakkene). Se etter røde hytter, sauer og andre dyr, ta deg god tid. La ungene hjelpe til med å sette opp telt og etablere leir, lage mat, hente vann og andre gjøremål. De får en kjempe mestringsfølelse av å hjelpe til, samtidig så lærer de jo noe.
Viktigst av alt, la mobilen ligge i lomma.
 
I skrivende stund ligger jeg på gresset utenfor teltet. Jonas løper rundt og leker med Alma, solen skinner og vi er mette og glade. Vi fant oss en kjempefin plass i 17-tiden, og bestemte oss for at her ville vi slå opp telt. Legger vi godviljen til er det sikkert 200 meter til nærmeste hytte. Den ser tom ut, og vi tar dem på sjarmen hvis noen kommer for å si ifra at vi ligger for nærme. Det er nok ingen fare.
Vi lagde oss litt middag ute og satt også ute og spiste. Etterpå vanket det litt godis og solbærtoddy, eller jordbærtåly (med tjukk L) som Jonas kaller det. 
 
Det er vanskelig å beskrive hvordan det er å være her, men det er strålende solskinn, fjell med flekkvise steder med snø på alle kanter, et lite vann 30 meter fra teltet, og roen er total. Det finnes ikke noe bedre enn å tilbringe tid ute i naturen. Av de 4 ukene jeg har hatt ferie sålangt har jeg ligget 19 dager i telt. Jeg har nesten bare vært på tur jeg, og jeg digger det helt vilt.
 
Snart er det natta for en liten pjokk, og jeg kan fortsette å redigere filmen om turen min fra Oslo til Voss. Imorgen kommer vi til Haugastøl og henter bilen. Hvor vi tar veien da vet vi ikke, men det blir nok et par dager til i telt på herlige Hardangervidda.
 
Rallarhilsen fra Eirik, Jonas og Alma
20. jul, 2015

 

Jeg kom hjem til Eidsvoll på formiddagen idag. Kjørte fra Bergen kl 16 igår og måtte innom foreldrene mine for å hente nøkkelen til huset mitt. Der ble jeg selvfølgelig sittende og skravle til langt på natt, så det var jo bare å låne ei seng der.
Vel hjemme idag vasket jeg gulv før Jonas skulle komme. 
Nå er det 2 uker med ferie på oss to sammen😊 Det var godt å se pjokken sin igjen, har ikke sett han på 3,5 uke😳 Godt å gi han en god klem og kjenne lukten av den lille gode gutten min. Han har vært mye i tankene mine på turen fra Oslo til Voss.
 
Etter å ha dyttet i oss vårruller som Amalia på jobben lagde til meg før sommeren gikk vi ut for å sette opp det store teltet i hagen. Dette for å sjekke at alt er som det skal med det.  Til helgen drar vi til Finse for å sykle Rallarvegen ned til Haugastøl. Da har vi med det store teltet. 
Jeg har lyst til å ha med Jonas dit for at han på en måte skal få ta litt del i det eventyret jeg akkurat har vært på. Vi får noen felles referanser og gode opplevelser akkurat der hvor jeg gikk for bare et par uker siden. Jeg så meg ut noen fine teltplasser på veien, og vi kommer til å ha panoramautsikt mot noen av de fineste plassene på turen min. 
Det er 27 km, så vi tar nok den turen på 3-4 dager. Han er bare 4 år, men han sykler uten støttehjul og er en racer på å sladde.
Med sekken full av godsaker, korte dagsetapper, spill, bøker og pappas selvlagde eventyr fortalt med dyp innlevelse håper og tror jeg at turen blir knall både for liten, stor og firbeint. 
 
Når teltet vel og vakkert står oppe hjemme i hagen sier Jonas at han vil sove i telt i natt. Jeg er jo ikke vond og be, og sier at "da kan vi jo sove her". Det var altså ikke planen til Jonas. Han ville campe i hagen til farmor og farfar på Algarheim. Jaja..
 
Etter å ha skravlet en god stund med nabo'n, funnet frem soveposer og liggeunderlag, pakket ned teltet og fått alt inn i bilen, så ligger vi nå i hagen på Algarheim utenfor "Hotell Besteforeldre".
Her fikk vi vafler, is, jordbær, kaffe og brus når vi ankom...helt gratis og ferdig servert. Dette er et slikt "all inclusive" hotell, for her er også feriekoloni for kattene i familien, og farmora i huset fikk servert klesvasken fra 18-dagers ekspedisjonen. Denne skal visstnok være klar imorgen formiddag. Den var noget "sur", men farmora visste råd, de bare vaskes flere ganger. 
Jeg må tilføye for allmennheten at det er første gang på 15 år at jeg har tatt med klesvasken hjem for å få mor til å vaske den. Vanligvis klarer jeg dette fint selv, men tidsnød og endring i planer gjorde at jeg måtte gå til ekstreme tiltak. 
Allikevel, det var rimelig digg😎
 
Vel, jeg måtte ta med vintersoveposen min idag, for den andre lukter alt annet enn blomster. Den må vaskes, kanskje opptil flere ganger. Men vi skal nok få den på stell igjen. 
Før vi drar til Finse blir det noen dager på Trøgstad og hytten mine foreldre har leid siden 5-årsdagen min. Nå skal han som eier den ha den selv, og "vi" må ut. Det er nok derfor en av de siste gangene vi drar ut dit. 28 år med gode opplevelser går inn i historien som minner vi kan ta frem og huske på med glede. Litt vemodig, men det betyr også at et nytt kapittel er i ferd med å åpne seg. Det er jo spennende.
Jeg skal dele en av de mange morsomme opplevelsene som har skjedd på den hytta. Forresten, det er egentlig et gammelt småbruk, men vi kaller det hytte.
 
Når min bror var russ i '94 tok han med hele russekullet fra skolen ut på hytta. De hadde grillet og kost seg i hagen, festet slik som russen fester. Like etterpå kommer familien ut på hytta for 2mnd sommerferie. Jeg kan med hånden på hjertet fortelle at vi fant bein etter koteletter i alle blomsterbedene resten av den sommeren, og ølkorker på de mest utenkelige steder. Hva som skjedde med vinduet i 2.etg skal jeg la være å fortelle om😂 Men, det var godt at hun som tredde hodet igjennom glassruta ikke skadet seg.
 
Det har vært svære familiefeiringer av runde dager for de eldste som nå har falt fra. Det har vært solfylte sommerminner med bading i sjøen rett nedenfor, fiskekonkurranser og båtturer i båten med alt for liten motor. Minner som vi tar frem og gleder oss over å ha fått oppleve. Litt rart blir det å dra ut dit nå..
 
Selv er jeg på utkikk etter ei lita tømmerkoie litt inne på Hardangervidda som jeg og Jonas kan leie og ha som vårt lille krypin i helger og ferier. Et utgangspunkt for turer innover vidda både sommer og vinter. Rjukan kan kanskje bidra med noe i den duren?! Vi krysser fingre og håper at det dukker opp noe.. 
 
Nå kjenner jeg hvertfall at det er på tide å dra opp glidelåsen på den alt for varme soveposen, lukke øynene og håpe at søvnen når en stakkar om ikke så lenge. Jonas sin snorking er jammen meg ikke lett å få sove i😜
7. jun, 2015

Lekende læring 

 
En lang morsom dag ute i barnehagen, en time på badeland kombinert med den behagelige motorduren i bilen er som sovemedisin på store gutter på 4 år. Jonas var trøtt som en strømpe når jeg bar han halvt sovende inn på sofaen til farmor og farfar på fredag. 
Far sjøl skulle på sommerfest, så Jonas skulle få kose seg på overnatting på Algarheim. Når jeg kjørte avgårde tenkte jeg vel at det kunne bli en lang kveld for "de eldre", med en litt for våken pjokk.
2 timer senere sjekker jeg facebook for viktige og uviktige oppdateringer, og der lyser de mot meg. Herlige bilder av en pjokk som leker butikk med farmor midt i stua. De har funnet varer i hauger og lass, sirlig plassert ut og sortert etter type mat og størrelse. Jonas som mest sannsynlig er selverklært stolt kjøpmann sitter i stolen bak disken og trykker inn vareprisen på den litt for store kalkulatoren. Og farmor, hun handler i butikken til Jonas. 
 
 
Lørdag formiddag kom jeg for å hente pjokken. Da holder han på ute i hagen med farmor mens jeg og farfar drar for å prøve og fikse bilen til farfar.  Jonas har egne hagehansker og er med på luking og vanning i hagen. Når vi kommer tilbake kan han fortelle om alle de dyr og insekter han har funnet, og farmor forteller om busken som har fått så mye vann at den ikke kommer til å trenge mer vann i resten av sin levetid. 

Besøket avsluttes med en deilig pizza før vi setter snuten hjemover for å klippe gresset i vår hage. 

Jonas sitter på fanget og hjelper å styre, roper om jeg skal svinge til høyre eller venstre, for det har han kontroll på. Når vi tømmer gresset fra beholderne opp i sekkene holder han sekken godt åpen slik at vi ikke søler ut gress. 
En sliten og fornøyd pjokk sovnet som en stein på kvelden, full av mestringsfølelse etter å ha hjulpet til med gjøremål, full av ny og eksisterende lærdom, og ikke minst full av gode opplevelser.
 
 
19. mai, 2015
18. mai, 2015

2 gode kompiser ligger nå i hver sin pose og sover søtt. De er på ekspedisjon i hagen til Jonas. Vi har lest "Karsten og Petra på biblioteket", spist pottis på en hverdag, og far sjøl har fortalt eventyret om de tre bukkene bruse med stor innlevelse og gestikulering på høyt nivå. 

Som sagt tidligere, man trenger ikke dra så langt for å få en god opplevelse. Og det er opplevelsen og den følelsen det gir som fester seg og som barna husker. 

Og til slutt en liten hyllest til været som er spådd at skal starte klokken 0600 imorgen tidlig:

Regn

En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikke, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.