10. apr, 2017

Finse - Krækkja 26 km

Å gå av toget på Finse og se pulkene og fjellskiene våre bli båret ut på perrongen er som en drøm som går i oppfyllelse. Nå venter lange dager med trekking av pulk innover i den norske fjellheimen. For 2 år siden kom jeg til Finse til fots en sommerdag, og nå var det altså dags for den etterlengtede vinterturen. Finse er et mekka i så måte for brodern, Alma og meg.

Vi overhørte et par som fortvilet får vite at konduktøren på toget ikke trodde de rakk å komme seg på og at han derfor tok ut begge pulkene deres. De står på perrongen på Oslo S. De tok det relativt rolig, og fikk vite at pulkene da ble sendt med toget som er fremme på Finse kl 04 på natten. De kommer seg til Finsehytta, og antakeligvis fikk de en grei ventetid der.

Vi setter kursen over Finsevatnet og slår opp telt på andre siden. Kvelden foreløper ganske rolig i en god og varm sovepose. Nå skal straks eventyret begynne. Det blåser opp på natten, og undertegnede har glemt ørepropper og våkner med jevne mellomrom av teltduken som blafrer i vinden. Jeg får da sove litt allikevel, og finner ut at den innebygde klokken ikke tar påskeferie, da jeg våkner kl 0630. Etter noen slappe timer i teltet drar vi avgårde i retning Krækkja kl 1130. Det blåser stiv kuling rett inn fra siden, og pulkene blir tatt av vinden og ruller rundt sånn ca hver 5 meter. Når dette har skjedd noen ganger så lurer jeg på hvordan denne turen kommer til å forløpe seg. Men så, etter en halvtime eller noe slikt så løyer vinden et par hakk og setter inn rett bakfra...og resten er egentlig bare en solskinnshistorie. Vel, tider var hvor kvistene vi fulgte bare var synlige et par stk om gangen (dvs sikt på 50meter) , men det gikk veldig bra.

Unge herr Hauge gikk som seg hør og bør i kjelleren når det gjenstod 4km, men en pose "godt og blandet" samt en storebror som fristet med middag på turisthytta fikk meg med hele vegen. Alma har også vært et råskinn i dag, hun har løpt mellom meg og brodern og passet på å få med seg alle i følget. I den sterke vinden gikk hun også tidvis på lesiden av en av pulkene for å ikke få så mye vind og snøføyk på seg. Men, den bikkja går enhver husky en høy gang, for hun har matet på gjennom alle de 26km på turen. Nå ligger hun i sin egen sovepose i teltet og koser seg mens matfar og storebror har fått i seg middag på turisthytta.

I morgen går turen videre til Tuva turisthytte hvor verdens beste vafler venter..